Koronaråd- og kunnskap endrer seg raskt. Artikkelen kan inneholde utdatert informasjon. Besøk diabetes.no/nyheter for å lese de nyeste artiklene, og finn informasjon på vår samleside Her finner du svar om diabetes og koronavirus

Onsdag kom Folkehelseinstituttet med egne helseråd til deg med diabetes – og til andre grupper med høyere risiko for å bli alvorlig syke av koronaviruset. 

Rådene skiller seg ikke mye fra de generelle rådene, om å passe på håndhygienen og unngå smitte (se bunnen av saken).

Vurder reise og arrangementer

Men dette er spesielt anbefalt til deg i en risikogruppe:

 – Du bør vurdere om det er nødvendig å reise utenlands. Les FHIs råd om reise her.

– Du bør vurdere om det er nødvendig å delta på store arrangementer. Se FHIs råd om arrangementer her. 

– Du bør ta vaksinene som er anbefalt for din risikogruppe: mot sesonginfluensa og mot lungebetennelse hvis du er over 65 år gammel. Disse vaksinene beskytter deg ikke mot koronasmitten i seg selv, men de kan skjerme deg mot tilleggskomplikasjoner.

– Jobber du selv med helse og har kontakt med pasienter? Da er det fornuftig at kolleger som ikke er i en risikogruppe tar prøver av og behandler pasienter hvis det er mistanke om smitte.

Les hvorfor Diabetesforbundet velger å avlyse arrangementer

 

Hva er et stort arrangement?

Folk bør bruke sunn fornuft for å vurdere arrangementer, sier Hanne Løvdal Gulseth, avdelingsdirektør for avdeling for kroniske sykdommer og aldring ved Folkehelseinstituttet (FHI).

– Det er vanskelig å gi konkrete råd om hva som er et stort arrangemenet. Flere hundre er i hvert fall stort, man må bruke hodet og se an lokalet og deltagerne, og følge med på smittepresset i befolkningen, sier hun. 

God håndhygiene og riktige hostevaner er spesielt viktig. Håndvask og desinfeksjonssprit bør være lett tilgjengelig.

– Dersom noen har luftveissymptomer og/eller har vært i områder med vedvarende spredning av koronavirus, bør de bli bedt om ikke å møte opp. Får noen symptomer på luftveisinfeksjon i løpet av møtet, bør deltagerne reise hjem, råder Gulseth.

Dette er risikogruppene:

– Eldre personer – det vil de over 65 år

– Personer med underliggende kronisk sykdom som:

  • diabetes
  • hjerte- og karsykdom
  • kronisk lungesykdom
  • kreft
  • høyt blodtrykk

– Personer som røyker har også muligens en høyere risiko for alvorligere sykdom.

Kilde: FHI

Hvor stor er risikoen?

Som vi tidligere har skrevet, er det uklart om koronaviruset utgjør en større risiko for deg med diabetes enn hva influensavirus kan gjøre. Dette bildet har ikke endret seg, opplyser Margrethe Greve-Isdahl. Hun er overlege ved avdeling for smittevern og vaksine ved FHI.

– Vi har ikke nok informasjon til å si noe sikkert om risikofaktorer for alvorlig forløp av koronavirus. Vi baserer oss på noen få publiserte artikler fra Kina og noe informasjon som er delt fra andre land med utbrudd, sier Greve-Isdahl.

Sykdommen betegnes av FHI som alvorlig dersom personen legges inn på sykehus.

Greve-Isdahl betegner tallene fra Kina som «mangelfulle» og «en sekk med risikofaktorer». En portugisisk studie basert på tall fra Kina rapporterer blant annet at 7,3 prosent av de som døde, hadde diabetes. Men dette anslaget er ikke sammenlignet med andre faktorer, opplyser Greve-Isdahl. 

– Forfatterne baserer seg på kinesiske data som ikke spesifiserer hvorvidt disse personene har komplisert sykdom. De har også antatt at forekomst av sykdommen er lik i alle aldersgrupper. Det gjør det vanskelig for oss å sortere og si noe om den reelle risikoen. Folk med diabetes er jo en kjempestor og variert gruppe, sier Greve-Isdahl. 

Venter på tall fra Italia

Eldre har klart høyere risiko for alvorlig sykdom ved infeksjoner. Men det er usikkert om de kinesiske tallene er overførbare til norske forhold, påpeker overlegen.

– I Norge har vi mye bedre tilgang til leger. Oppbyggingen av helsesystemene er også ulike, og dette kan påvirke hvor god behandlingen er. Røyking er en annen risikofaktor som skiller Kina fra Norge. Langt flere kinesiske menn røyker, for eksempel, opplyser Greve-Isdahl.

FHI håper at de etter hvert skal få mer nøyaktige data å jobbe med.

– Vi venter på tall fra Italia, men der er de nå på toppen av sykdomsutbruddet og har andre prioriteringer, så det kan nok ta litt tid før vi vet mer sikkert, sier hun.

Har du spørsmål om koronasmitten?

Finner du ikke svar på fhi.no, kan du ringe Folkehelseinstituttets informasjonstelefon for publikum: 815 55 015.

Hvis du tror du kan være smittet, ring fastlegen din. Hvis du ikke får tak i fastlegen, ring legevakten: 116 117

Dette er rådene du bør følge for å unngå koronasmitte

Unngå å hoste eller nyse direkte på andre hvis du selv er syk. 

Host eller nys i et papirtørkle hvis det er mulig. Kast det etter bruk. Alternativt bør du hoste eller nyse i kroken av albuen i stedet for hånden.

Hold helst minst én meters avstand til personer med symptomer. 

Vask hendene ofte og grundig med såpe og vann. Dette er veldig viktig for både syke og friske. Rådet gjelder spesielt når man har vært ute blant folk.

Hånddesinfeksjon er et godt alternativ om du ikke får vasket deg. Husk at den virker dårligere hvis hendene er våte eller synlig skitne.

Bruk ikke munnbind hvis du ikke jobber innen helse. Feil bruk kan faktisk øke smittefaren.

Helsepersonell bør følge egne råd dersom de har vært i områder med smitte. Les om dem her.

For reise gjelder flere særskilte råd:

  • Skal du til områder med spredning, bør du være forsiktig med håndhygiene og kontakt med syke personer.
  • Også som reisende får du råd om influensavaksine dersom du tilhører en risikogruppe. Vaksinen bør du ta 14 dager før avreise.
  • Kommer du hjem fra et område med spredning, kontakt helsepersonell med en gang hvis du merker symptomer.
  • Kommer du fra Hubei-provinsen i Kina, bør du i tillegg være forsiktig med sosial kontakt med andre i 14 dager.
  • Les flere råd om reise her.

 Les mer om rådene fra FHI her

 

Fakta om koronaviruset

  • Per 12. mars 2020 hadde 621 personer i Norge testet positivt på koronaviruset. Antall smittede øker kraftig fra dag til dag.
  • Det finnes ennå ingen vaksine mot det nyoppdagede viruset.
  • Et utbrudd startet i byen Wuhan i Kina i desember 2019. I starten ble det derfor kalt wuhanviruset.
  • Siden ble det oppdaget at viruset tilhører coronafamilien. Kjente sykdommer fra andre coronaviruser er MERS og SARS. Det formelle navnet på denne sykdommen er COVID-19, mens viruset formelt kalles SARS-CoV-2.
  • Viruset gir luftveisinfeksjon. De fleste blir mildt angrepet, men noen får lungebetennelse og noen få får akutt lungesviktsyndrom. 
  • 4718 personer er til nå døde av sykdommen (12. mars). Totalt er nærere 128 000 personer smittet i 116 land. Italia er hardest rammet etter Kina, med over 12 000 smittede.

Kilder: Folkehelseinstituttet, WHO og Johns Hopkins University