Spørsmål og svar om skolestart, jobb og risiko

7. mai kom beskjeden mange har ventet på: Myndighetene åpner samfunnet opp igjen, gradvis fram mot sommeren. Grunnskolen og videregående skoler åpner for alle trinn allerede fra 11. mai. 

Diabeteslinjen får flere spørsmål nå før åpningen. Spørsmålene kommer fra lærere med diabetes, fra foreldre som har barn med diabetes, og fra andre som lurer på hvilken risiko de har for alvorlig sykdom.

Her svarer vi på seks spørsmål som er typiske for henvendelser vi har fått den siste tiden. Diabetesforbundets medisinske rådgiver, overlege Trond Geir Jenssen ved Oslo universitetssykehus, bidrar med råd:

Vil du vite mer om korona og diabetes? Her har vi samlet flere spørsmål og svar.

Som lærer/barnehageansatt er det omtrent umulig å overholde avstandsregelen. Barn trenger nærhet, og det er for mange samlet til å klare å holde avstand. Hva gjør jeg da som person i en risikogruppe?

– La oss si at du er en eldre person med hjertesykdom og diabetes type 2. Da er det klart at din avstand til andre bør være minst to meter, og kanskje aller helst tre og fire. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at du får riktig tilrettelegging. Arbeidsgiver og arbeidstaker må finne en løsning sammen slik at det gjøres praktiske tiltak på arbeidsstedet, sier Trond Geir Jenssen.

Mange med diabetes er ved ellers god helse, og har liten risiko for at koronasykdommen blir alvorlig. Er du usikker, rådfør deg med legen, som kan gi deg en indviduell vurdering av hvor høy risiko du har for å få alvorlig sykdom. Legen kan også gi anbefalinger til ditt arbeidssted.

– Legen kan for eksempel gi tydelige anbefalinger til din arbeidsgiver om både hvem og hvor mange du bør jobbe med, hvilke aldersgrupper du skal jobbe med, avstanden du bør holde til andre og så videre. Ellers er rådene klare på at dersom du hoster og har feber, så skal du holde deg hjemme, gjerne med sykmelding, sier Jenssen.

Kanskje er det også betryggende for ansatte i barnehager og skoler å vite at barn trolig er mindre smittsomme enn voksne.

Er barn virkelig mindre smittsomme enn voksne?

– Observasjoner tyder på det, bekrefter Jenssen. – Årsaken er uklar, men det kan ha sammenheng med at barn får mildere sykdom og derfor har en mindre mengde virus i kroppen. Disse erfaringene utelukker absolutt ikke at barn kan bli syke og også smitte andre, men mye tyder altså på at de er mindre smittefarlige enn voksne.

Jeg har selv forhøyet risiko og holder meg hjemme. Er det da trygt at barnet mitt skal gå på skolen?

Dersom du selv har diabetes men er ved ellers god helse, er det trygt å sende barnet ditt på skolen. Det er hovedsakelig høy alder og tilleggssykdommer som gir forhøyet risiko for alvorlig forløp av koronasykdommen. 

Igjen: Dersom du føler deg utrygg eller er usikker på risikoen din, rådfør deg med legen for individuelle råd og veiledning. 

Les mer i denne artikkelen: Er det trygt å sende barna tilbake til skolen?

Er det virkelig trygt at barnet mitt/ungdommen min med diabetes type 1 går på skolen? 

Ja. Barn og ungdom har både lavere risiko for å bli smittet, og for å få alvorlig sykdom. Det ble tydelig allerede da de første statitikkene kom fra Kina i februar:

– Av alle som fikk sykdommen, var bare 1 prosent under 9 år. Ingen av dem døde. Fra statisikken ser det også ut som om tendensen er lignende for dem mellom 10 og 19 år, sier overlege Jenssen.

Også unge voksne kan regne med å takle sykdommen bra. Statistikkene viser klart at det er flest eldre som får alvorlig sykdom.

– Vi kan sikkert si at en ung person i 20-årene har mye lavere risiko for alvorlig sykdom enn en gjennomsnittlig 60-70-åring, sier Jenssen.

Ingenting tyder så langt på at barn eller ungdom med diabetes er mer utsatt enn andre jevnaldrende, foruten at de må vokte sykdommene nøyere med tanke på mulig syreforgiftning, slik det også er med annen infeksjonssykdom.

Det kan du lese mer om i denne artikkelen: Ingen barn innlagt, men syreforgiftning er et problem

Så sant barnet ikke har andre alvorlige sykdommer, er ikke diabetes type 1 noen hindring for å gå på skolen. De aller fleste barn med kronisk sykdom kan gå på skole og i barnehage, er vurderingen fra helsemyndighetene. 

Det kan du lese mer om i denne artikkelen: Barn med diabetes kan gå på skolen og i barnehagen 

Jeg har høyt blodtrykk, men tar medisiner mot det. Har jeg da mindre risiko for alvorlig koronasykdom?

– Det vet vi ikke. Vi snakker om en statistisk sammenheng, ikke en årsakssammenheng, sier Jenssen.

Med andre ord har ikke leger eller forskere direkte studert blodtrykk i sammenheng med covid-19. De ser bare på statistikken at mange av pasientene som får alvorlig sykdom, også har høyt blodtrykk. 

– Høyt blodtrykk opptrer ofte i sammenheng med andre sykdommer, og ved høy alder. Dermed er det ikke nødvendigvis verken blodtrykket eller diabetesen i seg selv som gir forhøyet risiko, men annen sykdom og alder, forklarer Jenssen.

En blodtrykksmedisin var en tid under mistanke for å påvirke negativt ved covid-19. Men dette ble motbevist, påpeker Jenssen. Han understreker derimot at det nå er viktig å bruke medisinene sine, samtidig som man rådfører seg med legen sin.

Her kan du lese flere spørsmål og svar om korona med legene Trond Geir Jenssen og Kristian Furuseth

Er det noe jeg kan gjøre for å redusere min risiko for å bli alvorlig syk?

Som person med en risikofaktor som diabetes, er det viktig at du gjør ditt beste for å ha best mulig helse.

– Det er et mantra også i hverdagen: Jo bedre regulert diabetesen din er, jo bedre går det med deg. Nå er det spesielt viktig å ha kontroll på diabetesen. I stedet er vi kommet i en situasjon der fastlegene etterlyser pasientene sine. Mange uteblir fra viktige kontroller, enten de frykter smitte eller de tror at legen har for mye å gjøre, forteller Trond Geir Jenssen.

– Det er feil! Smitteverntiltakene er godt gjennomført på legekontorene, og vi hører om flere fastleger som sitter med ledige timer. Er du utrygg, ring legen din og konferer med ham eller henne! 

Les mer om at legene savner pasienter i denne artikkelen: – Ikke dropp legetimen din!