6. oktober la regjeringen ved finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fram statsbudsjettet for 2024. Her er noe av det viktigste som kan ha betydning for deg med diabetes.

Penger til diabetesarbeid

Regjeringen legger 3 millioner kroner mer i potten for diabetesarbeid – søkbare midler som deles ut av Helsedirektoratet. Dette er en pott som Diabetesforbundet søkte på i fjor, og som blant annet ga noen midler til Diabeteslinjen, og til å jobbe med den psykiske helsen i familier der barnet har diabetes. 

Det gis også 4 millioner kroner til arbeid med Nasjonal diabetesplan for 2024. Denne summen er uforandret fra tidligere år.

– Dette mener vi burde vært prisjustert. Beløpet har vært det samme i flere år, og burde økes i takt med prisstigningen, mener Cecilie Roksvåg, forbundsleder og fungerende generalsekretær i Diabetesforbundet. 

Cecilie Roksvåg, forbundsleder

Diabetesmedisiner kommer sannsynligvis på anbud

Det er utarbeidet et forslag om anbudsordning for enkelte medisiner. Ettersom SLGT2-hemmere ble vurdert til en pilot for denne ordningen, er det sannsynlig at diabetesmedisiner kommer på anbud.

Det betyr at pasienter fortrinnsvis skal benytte anbudsvinneren som er gitt forhåndsgodkjent refusjon (blå resept), mens andre alternative medisiner kan søkes brukt etter reglene om individuell stønad.

Les mer: – Frykter færre valgmuligheter og dårligere type 2-behandling

Formålet med anbud er å redusere kostnadene ved å presse ned prisene på legemidler.

– Diabetesforbundet er enig i at det er fornuftig å få ned prisene på legemidler, men vi frykter at en slik anbudsordning kan være til hinder for persontilpasset behandling. I praksis medfører dette mindre fleksibilitet innen tilgang på medisiner; flere må bruke det samme legemiddelet. Vi er også bekymret for forsyningen av legemidler. Den blir mindre trygg med færre leverandører på markedet, sier Malin Vik, fagpolitisk ansvarlig i Diabetesforbundet.

Diabetesforbundet er også skeptisk til at innføringen av ordningen er forhastet gjennomført, uten tilstrekkelige faglige vurdereringer.

Malin Lenita Vik, fagpolitisk ansvarlig

Egenandelen

Egenandelstaket prisjusteres med 125 kroner til 3165 kroner, eller 4,35 prosent, som er mer enn forventet prisøkning for neste år, som er 3,8 prosent.

– Det er ofte dyrt å leve med kronisk sykdom, og i tillegg lever vi i en dyrtid. Da mener vi det er usolidarisk overfor kronisk syke at egenandelen skal opp mer enn prisøkningen. Det er også uærlig av regjeringen å fremstille dette som en prisjustering i statsbudsjettet når økningen faktisk overgår forventet prisvekst, sier Vik. 

Satsingen på allmennlegetjenesten videreføres

Økingen i basistilskuddet til legene som kom i mai, videreføres. Det foreslås også å utlyse 66 nye utdanningsstillinger, noe som i praksis innebærer at flere leger raskere blir spesialiserte som allmennleger

– Totalt sett mener vi dette er en positiv styrking av fastlegeordningen, men det er ingen tvil om at behovene i legetjenesten er store, og at det trengs enda flere tiltak. Dette er hva vi vil kalle et steg i riktig retning, sier Roksvåg.

Mer penger til sykehusene

Bevilgninger til sykehusene øker med 2,2 milliarder kroner ut over den generelle prisøkningen. Midlene skal blant annet føre til kortere ventetider og styrket psykisk helsevern.

– Vi har forventninger om at dette vil korte ned ventetiden på diabetespoliklinikker, og at det kan frigjøre tid til bedre oppfølging av den psykiske helsen til pasientene. Her er behovene store, sier Vik.

Folkehelse

– Vi ser at folkehelsen fortsatt er et forsømt område, til tross for at 70 prosent nordmenn er overvektige og vi er mer stillesittende enn noen gang før. Det har ikke kommet mer midler til frisklivssentralene, ingenting til skolemat og heller ingen momskutt på frukt, grønt og fisk, oppsummerer fagpolitisk ansvarlig Malin Vik 

Det er heller ikke bevilget penger til mer fysisk aktivitet i grunnskolen, skjønt det er kommet noen midler som skal brukes til mer «praktisk» rettet undervisning.

 

Dette var Diabetesforbundets innspill til statsbudsjettet 2024

  • Diabetesarbeid:
    • Gi Helsedirektoratet i oppdrag å starte opp arbeidet med en ny nasjonal diabetesplan som vil gjelde fra 2024. Vi ber også om at bevilgningen til diabetesarbeid og den nåværende planen videreføres til ny plan. 
    • Iverksette tiltak for å bedre fothelsen til personer med diabetes og få ned antall amputasjoner som følge av diabetiske fotsår.  
  • Kunnskap og kompetanse: Bevilge 2 mill. kroner kr til å utarbeide en opplæringsperm om diabetes, sortert innunder Eldreomsorgens ABC, som et ledd i videreføringen av Kompetanseløftet 2025.  
  • Psykisk helse: Diabetesforbundet ber regjeringen om å sette inn tiltak for å forebygge og behandle psykiske helseplager blant personer med kronisk sykdom som diabetes. 
  • Pasientopplæring:
    • Styrke lærings- og mestringstilbudene både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene, blant annet ved å inkludere det i samarbeidsavtalene om Helsefellesskapene.  
    • Gi Helsedirektoratet oppdrag å utrede mulighetene for digitale opplæringskurs for personer med diabetes, som et tillegg til fysiske kurs som avholdes på sykehusene.  
  • Egenandeler: Diabetesforbundet ber regjeringen om å avstå fra å øke egenandelene i 2024. 
  • Helsestasjoner og skolehelsetjenesten: Øke de øremerkede midlene til styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 
  • Skolemat: Bevilge midler til innfasing av et næringsrikt og gratis daglig skolemåltid. 
  • Fysisk aktivitet: Bevilge midler slik at alle skoler får nødvendige ressurser til å øke barns daglige fysiske aktivitet. 
  • Avgifter på usunn mat og drikke:
    • Utrede sunn skatteveksling. 
    • Gjeninnføre en sukkeravgift med et klart folkehelseformål.