– Gode rutiner hvis det oppstår en krisesituasjon

Kan en ustabil politisk situasjon eller store endringer i verdenshandelen påvirke hva som er tilgjengelig av medisiner og utstyr? Og hva hvis det verste skulle skje, at det blir krig?

Diabetesforbundet har undersøkt hvordan det står til beredskapen vår.
I en tidligere artikkel tok vi for oss legemiddelberedskapen.
Nå spør vi hvordan det står til med beredskapen for insulinpumper, sensorer og forbruksmateriellet til disse.

– Kan gjøre endringer om nødvendig

Sykehusinnkjøp har ansvaret for behandlingshjelpemidlene du trenger, som for eksempel insulinpumper og sensorer. De henter inn anbud fra leverandørene, og lager avtaler om innkjøp og levering av utstyr til sykehusene.

Ida Holsbø er prosjektleder for anskaffelser ved Sykehusinnkjøp. Hun forteller at de har gode rutiner hvis det for eksempel i en krisesituasjon skulle bli leveringsproblemer:

− Det er inngått parallelle avtaler med flere leverandører. Dersom én leverandør har utfordringer med levering, har helseforetakene anledning til å gjøre avrop hos andre leverandører på avtalen.

«Avrop»  er et kjøp eller bestilling som gjøres under en eksisterende rammeavtale, uten å måtte gjennomføre en full anbudskonkurranse for hver gang.

Kan skape uforutsigbarhet og økonomiske utfordringer

Men det kan være ressurskrevende når pasienter må læres opp i bruk av ny teknologi/pumper. Kostnaden for teknologien er én ting, en annen er de menneskelige ressursene ved sykehusene som kreves i opplæring og oppfølging.

− Sykehusinnkjøp har kommunisert dette videre til leverandør. Leveringsutfordringer kan skape uforutsigbarhet både for pasienter og ressurser ved helseforetakene, som igjen kan få økonomiske konsekvenser. Det er derfor viktig med tett oppfølging med leverandører for å sikre at det leveres i henhold til avtalen, sier Holsbø.

− Den eksisterende avtalen for insulinpumper omfatter anerkjente leverandører og produkter av høy kvalitet. I tillegg sikrer avtalen leveransesikkerhet ved å inkludere flere leverandører, noe som gir ekstra trygghet i krisesituasjoner, understreker hun.

Det teknologiske utstyret i dagens avtale er fra selskaper med seter i USA (Medtronic og Abbott), Sveits (Ypsomed og Roche) og Sverige (Rubin Medical og NordicInfu Care).     

Utstyr fra USA ikke påvirket av verdenssituasjonen

Leveringsproblemer av den nye Simplera-sensoren har ingen sammenheng med dagens utrygge verdenssituasjon, sier Sykehusinnkjøp.

MiniMed 780G m/Simplera Sync-sensor fra Medtronic som er førsteprioritet i henhold til de nasjonale avtalene. Men Medtronic har nå en god stund hatt leveringsproblemer med Simplera Sync. Noen brukere frykter også at MiniMed 780G kan forsvinne fra markedet på grunn av verdensøkonomien. Medtronic er et amerikansk selskap med hovedsete i Minneapolis.

− Sykehusinnkjøp er informert fra Medtronic om at leveringsforsinkelsene på Simplera Sync skyldes en midlertidig forsinkelse i produksjonen. Sykehusinnkjøp er ikke kjent med at dette har sammenheng med verdenssituasjonen, verken innføring av tollsatser eller krig i Europa. Sykehusinnkjøp er i dialog med leverandør i denne saken, betrygger Holsbø.

God dialog med Sykehusinnkjøp og leverandører

På Oslo universitetssykehus’ egne nettsider står det: «Koronapandemien og krigen i Ukraina har medført leveringsproblemer også for medisinsk teknisk utstyr og medisinsk forbruksmateriell. Innimellom er vi tomme for enkelte typer utstyr. Det er derfor ekstra viktig nå at pasienter som låner behandlingshjelpemidler av sykehuset, tar godt vare på utstyr og forbruksmateriell».

Det er Seksjon for medisinsk hjemmebehandling, tidligere Behandlingshjelpemidler, som har ansvar for utlevering av behandlingshjelpemidler, blant annet medisinsk teknisk utstyr som insulinpumper og tilhørende forbruksmateriell. Seksjonen lagerfører selv mye forbruksmateriell, men materiell til f.eks. insulinpumpe/CGM utleveres fra seksjonen via apotek.

Nasjonal Nettverksgruppe for Behandlingshjelpemidler (NNB) jobber etter mandat vedtatt av de regionale fagdirektørene. De har en rådgivende funksjon, og skal blant annet bidra til at det gis gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det.

Leder for NNB, Kamilla Albrigtsen, forteller at NNB ikke kan uttale seg om hvordan enkelte helseforetak organiserer eller utfører beredskap og lager, da det er det enkelte helseforetak/BHM-enhet som kan uttale seg om lokale forhold, herunder beredskapslager. Men Albrigtsen mener rutinene er gode:

− Ved leveringsutfordringer av forbruksmateriell har de ulike BHM-enhetene god dialog med både Sykehusinnkjøp og leverandører for å sikre best mulig lik fordeling av forbruksmateriell til pasienter. I tillegg har NNB egne møtepunkt med Sykehusinnkjøp. Ved mangel på forbruksmateriell er det viktig at diabetespasienter med insulinpumpe kjenner godt til bruk av insulinpenn dersom de skulle komme i en situasjon hvor forbruksmateriell ikke skulle være tilgengelig. Dette er en rutine som allerede skal være etablert i tilfelle pumpesvikt, sier Albrigtsen.

Medtronic: Ingen fare for MiniMed per i dag

En talsperson for Medtronic forteller Diabetesforbundet at det per i dag ikke er grunn til å frykte at MiniMed skal forsvinne fra markedet:

− Medtronic overvåker utviklingen av globale tariffpolicyer og vil fortsette å vurdere potensielle konsekvenser for selskapet og implementere avbøtende tiltak om nødvendig. Foreløpig er det ingen forventede endringer i tilgjengeligheten av våre produkter i Norge. Medtronic er forpliktet til å støtte mennesker med diabetes i Norge og over hele verden, sier hun.

Når det kommer vedvarende leveringsproblemer med Simplera Sync-sensorer, forteller hun at Medtronic er konstant på ballen for å komme tilbake til normalen:

− Vår prioritet er å sikre en sømløs terapiopplevelse. Vi jobber iherdig med å gjenoppta normale leveranser til de av kundene våre som opplever forsinkelser med Simplera Sync-forsendelsene. Teamene våre jobber døgnet rundt for å støtte behovene til kundene våre, og vi er dypt forpliktet til å minimere denne typen forsyningsavbrudd i fremtiden, sier hun.