Diabetesforbundet har engasjert seg i spørsmålet om å sette insuliner på den såkalte byttelisten. Det innebærer at apotekene kan tilby deg et annet merke enn det du har resept på. Det dreier seg om det som kalles «biotilsvarende» insulin.

Les mer om bakgrunnen for saken sist i artikkelen

Én insulintype, insulin glargin, er så langt satt på byttelisten. Fra 1. november 2021 kunne apotekene tilby biotilsvarende Abasaglar i stedet for Lantus. Virkestoffet i begge disse er insulin glargin.

I perioden før det ble åpnet for bytte, utgjorde Abasaglar circa 7 prosent av alle pakninger insulin glargin som ble utlevert i apotekene. Etter at det ble åpnet for bytte, har denne andelen steget til 12 prosent, opplyser Helga Festøy. Hun er enhetsleder på Virksomhetsområdet legemiddelbruk i Statens legemiddelverk.

Helga Festøy i Legemiddelverket.

– Men ordningen har nok ikke kommet skikkelig i gang. Det vanlige er at nye konkurrenter får en mye større andel av salget. Foreløpig har det ikke vært særlig økonomisk gevinst i bytte, sier Festøy.

Forsinket tilbud fra Eli Lilly

Festøy forklarer at leverandøren må tilby apotekgrossistene en lavere innkjøpspris for Abasaglar, sammenlignet med Lantus, for at bytte skal gi økonomisk gevinst.

Det har altså ikke leverandøren av Abasaglar – som er Eli Lilly – ennå tilbudt apotekene. Ved spørsmål om hvorfor, svarer selskapets leder i Norge, Thomas Kvamme på epost:

– Vi jobber med denne saken, men Lilly er et globalt selskap og eventuelle prisjusteringer må følge en viss prosess i selskapet. Vi vil selvsagt informere de rette instanser når vi har noe klart.

Ny dato: 1. mars

Norge har dessuten et system med såkalt trinnpris på medisiner, som også må tre i verk før apotekene faktisk er forpliktet til å tilby bytte.

Les mer om trinnpris-systemet sist i artikkelen.

I utgangspunktet skulle insulin glargin inn i trinnprissystemet fra 1. januar 2022. Men dette klaget Apotekforeningen på, med bakgrunn i at apotekene ikke hadde noen ny prisavtale med Eli Lilly. Apotekforeningen mente også at det kunne bli hyppige medisinbytter i apotek med risiko for at mange leger reserverte reseptene mot bytte. I verste fall fryktet Apotekforeningen mangel på insulin glargin i norske apotek.

Både Apotekforeningen og Legemiddelgrossistforeningen ba om at trinnpris ble utsatt til 1. mars. Da trer de lavere trinnprisene i kraft, sier Festøy i Legemiddelverket..

– De regulerte prisene reduseres med 16 prosent. Apotekene skal alltid skal kunne tilby insulin glargin til den reduserte prisen. Men det er opp til leverandørene og apotekkjedene å forhandle om innkjøpsprisene. Innkjøpsbetingelsene er avgjørende for om det blir biotilsvarende eller original som apoteket tilbyr til trinnpris. Det er også en mulighet for at en del apotek vil tilby Lantus til trinnpris – slik at det ikke blir spørsmål om bytte, sier Festøy.

Tror på mer bytte av biotilsvarende

Festøy medgir at situasjonen der det ennå ikke er blitt særlig priskonkurranse på insulin glargin, er litt uvanlig.

– Markedet er ikke kommet i gang, og vi vet ikke helt hvordan det vil utvikle seg. Vi i Legemiddelverket gjør ting i logisk rekkefølge: Vi setter legemiddelet på byttelista, bereder grunnen for at det kan bli konkurranse og vurderer så trinnpris. Vi har ikke kontroll på om leverandørene vil konkurrere. Men på sikt tror vi at den biotilsvarende andelen på blåresept kommer til å øke, på samme måte som den har økt for legemidler som sykehusene refunderer. Vi ser også at flere tilbydere av biotilsvarende insulin glargin nå er på vei inn i det norske markedet. Noe som forhåpentligvis vil gjøre det mulig å redusere prisene ytterligere, sier Festøy.

Blir det også bytte av hurtigvirkende insulin?

Også den hurtigvirkende insulintypen insulin lispro (originalt merke Humalog) er aktuelt for bytte. Da Legemiddelverket vedtok at langtidsvirkende insulin glargin skulle på byttelisten, utsatte de samtidig å sette insulin lispro på byttelisten. Dette ville de vurdere på nytt til våren, med bakgrunn i erfaringer med bytte av insulin glargin.

– Det vi var opptatt av, var at langtidsvirkende og hurtigvirkende ikke skulle komme på byttelisten samtidig. Grunnen var potensialet for skade ved at pasienter eventuelt forvekslet hurtigvirkende med langtidsvirkende, sier Festøy i Legemiddelverket.

– Men hvordan kan dere gjøre en ny vurdering av å sette insulin lispro på byttelisten allerede til våren når det ikke finnes erfaringer med bytte av insulin glargin, fordi dette ikke er kommet skikkelig i gang?

– Det må vi se på, det er usikkert hvordan vi følger opp denne saken. Men vi kan selvsagt ikke vurdere erfaringer vi ikke har. De to virkestoffene vil uansett ikke komme på byttelisten samtidig – siden insulin glargin er på listen fra før, svarer Festøy.

  • Bytte av legemidler i apotek sparer folketrygden og kunder for penger. Bytte i apotek innebærer ganske enkelt at du får tilbud fra apoteket om å bytte til et tilsvarende legemiddel med lavere pris, enn du har fått resept på fra legen.
  • Bytte av kopier av syntetiske medisiner, såkalt generiske legemidler, har foregått i mange år. I 2021 ble det også åpnet for bytte av biotilsvarende legemidler, som er svært like kopier av biologisk fremstilte legemidler,
  • Legemiddelverket satte insulin glargin på byttelisten i november 2021. Diabetesforbundet var blant flere som uttrykte skepsis til dette i høringen om saken. Risikoen for forveksling av penner og feildosering var de viktigste ankepunktene.
  • Legemiddelverket vurderte at Abasaglar og Lantus er medisinsk likeverdige. Legemiddelverket utsatte å sette hurtigvirkende insulin lispro på byttelisten. Planen er å vurdere insulin lispro på nytt etter å ha sett på erfaringene med bytte av insulin glargin.
  • Leger kan reservere resepten mot bytte dersom de mener det er nødvendig. Du har også rett til å si nei til bytte i apotek. Da må du i så fall betale mellomlegget. Per nå er det liten forskjell på prisene på Abasaglar og originalen Lantus i norske apotek. Dette vil endre seg med trinnpris 1. mars, sier Legemiddelverket.

Trinnpris

  • Når patentet til et originallegemiddel utgår, kan andre selskaper produsere kopier og tilby dem til billigere pris.
  • I Norge har vi et system for å dra nytte av dette, det kalles trinnprismodellen og innebærer at apotekenes innkjøpspris kuttes trinn for trinn. Prisen fra apotek ut til pasienter blir også regulert.
  • Legemiddelverket setter først det aktuelle legemiddelet på byttelisten.
    Apotekgrossistene innhenter da tilbud fra kopileverandørene. Når Legemiddelverket anser at det er oppstått konkurranse om legemiddelet, gjør de et vedtak om å iverksette trinnpris.
  • Først når det er gjort vedtak om trinnpris, er apotekene forpliktet til å tilby bytte.
  • Etter at første trinnpriskutt er vedtatt, kan det andre trinnet komme 6 måneder senere. Det tredje kuttet kommer tidligst 12 måneder etter det andre trinnet.

 

Bakgrunn: Vil spare penger på legemidler

  • Personer med diabetes risikere å oppleve store endringer i tilgangen til insulin og medisiner.
  • Bakgrunnen er at myndighetene vil få ned kostnader på medisiner i Norge.
  • Rapporten «Riktige legemidler til rett pris» analyserer mulige tiltak for å få ned kostnadene. Disse tiltakene er relevant for deg med diabetes: