Ofte stilte spørsmål:

Her finner du svar om diabetes og koronavirus

Vi oppdaterer informasjonen basert på gjeldende råd fra helsemyndighetene.

Foto: Getty Images

Send sidens lenke til en venn

Du finner alltid oppdatert informasjon om koronavirus på FHI.nohelsenorge.no og telefontjenesten 815 55 015 (hverdager 08-18 og helger 10-16).

For spørsmål om diabetes og koronavirus: 
Kontakt Diabeteslinjen på nett eller på telefon 815 21 948 hverdager 09-18, lørdager og søndager 10-16 (utvidet tilbud)


 


Har jeg med diabetes høyere risiko for å få koronavirus?

Du er ikke mer utsatt for smitte enn andre dersom du ikke også har andre sykdommer eller nedsatt immunforsvar. Dette gjelder alle typer diabetes. Men enkelte med diabetes kan bli mer alvorlig syke hvis de først blir smittet med koronavirus. Derfor er det viktig å unngå smitte.

Folkehelseinstituttet gir disse generelle rådene for å unngå å bli smittet:

  • Vask hendene ofte og grundig med såpe og lunkent vann, spesielt når du har vært ute blant folk. Bruk hånddesinfeksjon dersom håndvask ikke er mulig.
  • Pass på at de du bor med vasker hender ofte. Dette gjelder også eventuelt besøkende.
  • Unngå håndhilsning og klemming.
  • Vask hjemmet ofte, spesielt overflater som ofte berøres.
  • Unngå unødvendig samvær med personer med symptomer på luftveissykdom.
  • Hold deg oppdatert om situasjonen ved å følge med på lokale medier, Folkehelseinstituttets nettsider og/eller helsenorge.no

For deg som tilhører en risikogruppe er disse rådene ekstra viktige.

Les mer om smitte og testing for koronavirus her


 


Har jeg med diabetes høyere risiko for å bli alvorlig syk av koronavirus?

Personer med diabetes er i risikogruppen for å få alvorlig forløp av sykdommen. Dette gjelder både for dem med diabetes type 1 og diabetes type 2.  «Alvorlig forløp» er sykdom som er så alvorlig at den krever sykehusinnleggelse.

Men risikoen er ikke lik for alle i risikogruppene, basert på kunnskapen vi har i dag. Det er usikkert om norske pasienter med kroniske sykdommer som er godt behandlet har forhøyet risiko for alvorlig sykdom, ifølge helsenorge.no. Det betyr at en velregulert diabetes uten tilleggssykdommer, trolig ikke gir økt risiko for alvorlig forløp av sykdom. Her vil koronavirus først og fremst innebære utfordringer med å regulere blodsukkeret ved feber. 

Det er særlig eldre personer med risikofaktorer som kan få alvorlig forløp av koronaviruset. Er du over 65 år, eller lider av hjerte-karsykdom (kardiovaskulær sykdom), kronisk lungesykdom, nyresvikt, kreft og høyt blodtrykk i tillegg til diabetes, kan du få et mer alvorlig sykdomsforløp. 

Folkehelseinstituttet har disse rådene til personer i risikogruppen:

  • Hold deg hjemme så mye som mulig
  • Sørg for at du har nødvendige medisiner tilgjengelig. Fortsett med fast medisinering, og gjør kun endringer i samråd med egen lege
  • Hold avstand til andre og unngå folkemengder
  • Begrens offentlig transport
  • Lag avtaler om hvem som kan hjelpe deg med nødvendige innkjøp
  • Unngå pass av mindre barn, da disse ofte har ingen eller milde symptomer på covid-19 og kan smitte deg som er i risikogruppe
  • Hvis den du bor med ikke føler seg frisk (spesielt hvis du mistenker covid-19), begrens samværet
  • Arbeidstakere i risikogrupper bør samtale med arbeidsgiver om mulighet for hjemmekontor og tilrettelegging for videokonferanser

Les flere råd til personer i riskogrupper her

Les om oppdaterte råd i denne artikkelen


 


Er det forskjell på diabetes type 1 og diabetes type 2 når det kommer til koronaviruset?

Når det gjelder risikoen for smitte er det ingen forskjell mellom diabetes type 1 og diabetes type 2. Det er personer med nedsatt immunforsvar som har større sjanse for å bli smittet enn andre.

Helsedirektoratet skiller ikke på de to typene i sin informasjon til risikogruppene.

Direktoratet opplyser at en velregulert diabetes uten tilleggssykdommer trolig ikke vil gi økt risiko for alvorlig forløp av sykdom. I et slikt tilfelle vil koronavirus først og fremst innebære utfordringer med å regulere blodsukkeret. 

Informasjonen vi har i dag tyder på at det er særlig eldre personer med risikofaktorer som kan få alvorlig forløp av koronaviruset. Er du over 65 år, eller lider av hjerte-karsykdom (kardiovaskulær sykdom), kronisk lungesykdom, kreft, nyresvikt og høyt blodtrykk i tillegg til diabetes (begge typer), kan du få et mer alvorlig sykdomsforløp. 


 

 


Hva er risikoen for barn med diabetes? 

Barn med diabetes har trolig lite risiko forbundet med koronavirus. Tallene fra de 45.000 første tilfellene med korona-smitte i Kina antyder at det var få barn som var smittet. Det var ingen dødsfall i aldersgruppen 1–9 år. Erfaringene fra utlandet er at barn både blir sjeldnere syke og får et mildere forløp.

Les mer om korona hos barn og syreforgiftning i denne artikkelen

Barn med diabetes som blir syke vil som andre personer med diabetes få utfordringer med blodsukkerreguleringen

Les flere råd om barn og unge her

Se video med råd til unge her


 


Hva gjør jeg med min diabetes dersom jeg blir syk?

De fleste som blir smittet av koronaviruset får milde luftveissykdommer som ligner på det man ser ved forkjølelse og influensa. Det vil si feber, sår hals og hoste. Her kan du lese alle rådene fra Folkehelseinstituttet til deg som har symptomer på luftveisinfeksjon. Noen vil få mer alvorlig sykdom med blant annet lungebetennelser og pustebesvær og/eller hoste, eventuelt med lungeinfiltrater på røntgen.

Du har rett til å bli testet for koronavirus dersom du får symptomer og har diabetes med forhøyet risiko (over 65 år, eller lider av hjerte-karsykdom, kronisk lungesykdom, kreft, nyresvikt eller høyt blodtrykk).

Medisinsk fagråd i Diabetesforbundet informerer om at forløpet av koronavirus med hensyn til blodsukkerregulering vil variere avhengig av hvor alvorlig infeksjonen er. For mange vil det være som ved en vanlig forkjølelse eller influensasykdom.

Særlig de med diabetes type 1 må være ekstra påpasselige med å måle blodsukkeret ofte, og regne med at insulinbehovet øker under koronavirus-infeksjon. Det er viktig å være var på symptomer på syreforgiftning ved høyt blodsukker.

Ved uvanlig høyt blodsukker som du ikke får regulert ned med insulin, nedsatt allmenntilstand eller kortpustethet, og eventuelt forhøyede ketoner i urin eller blod, bør du ringe lege eller legevakt på telefon 116 117. Ved akutt fare for liv og helse ring 113.

  • En tommelfinger-regel er at insulinbehovet pr. døgn øker med 25 prosent (1/4 del av total døgndose) for hver grad temperaturen er over 37,5 grader, men det kan være store variasjoner.
  • Det kan være lurt å måle ketoner i urin eller blod en gang om dagen under febersykdom. Høye ketoner betyr fare for syreforgiftning. Spør legen om riktig bruk av slike urin- og blodstix.
  • Noen få personer med diabetes 1 bruker, i tillegg til insulin, også medisiner av typen SGLT2-hemmere (se under). Disse personene kan være særlig utsatt for å få syreforgiftning ved koronasykdom, og syreforgiftning kan utvikle seg selv ved normale blodsukkernivåer. Slike medikamenter bør du ikke ta når du har febersykdom. Snakk med behandlende lege.

Personer med diabetes 2 kan også utvikle syreforgiftning, men det er mye sjeldnere.

  • Særlig utsatt er de som i hovedsak er avhengig av insulinbehandling for blodsukkerregulering og de som bruker medisiner av typen SGLT2-hemmere.
  • Legemidler som inneholder SGLT2-hemmer er: Forxiga, Jardiance, Invokana, Steglatro (dette er de vanligst brukte) i tillegg til Qtern, Xigduo, Synjardy, Gyxambi, Steglujan og Segluromet. 
  • Vi vil, inntil vi får mer kunnskap, anbefale at SGLT2-hemmeren stoppes midlertidig så lenge en er syk med mistanke om koronainfeksjon. I noen tilfeller vil det da være riktig å øke andre diabetesmedisiner, særlig insulin. Dette bør avgjøres i samarbeid med behandlende lege.

For flere spørsmål kan du kontakte Diabeteslinjen på nett eller på telefon 815 21 948 hverdager 9-19, lørdager og søndager 10-18 (utvidet tilbud).

Les mer om feber og insulin her


 


Kan det bli mangel på insulin?
 

Statens legemiddelverk har opplyst Diabetesforbundet om at insulinproduksjonen er robust og at det ikke er mangel på insulin. Diabetesforbundet fraråder på det sterkeste å hamstre insulin. Hamstring forstyrrer distribusjonen av legemidler og fører til at apoteker går tomme, slik at noen ikke får insulin når de trenger det.

Som et tiltak mot hamstring innførte Legemiddelverket 14. mars begrensning på uttak av insulin på maks én måneds forbruk av gangen

Insulin står på en liste over viktige legemidler som det er et beredskapslager av. Dessuten produseres det meste av insulinet i Danmark og ikke i Kina, noe som er en stor fordel i dagens situasjon. 


 


Kan det bli tomt for medisiner?

Reduserte forsyninger kombinert med stort salg gjør at noen apotek har gått midlertidig tomme for det blodsukkersenkende legemiddelet metformin. Legemiddelverket har innført rasjonering på metformin, og du kan kun hente ut en måneds forbruk av gangen.

Apotekene skal inntil videre utlevere metformin slik, er nå beskjeden fra Legemiddelverket:

  • Pasienter som bruker metformin 1 gang daglig skal få maks 30 tabletter.
  • Pasienter som bruker metformin 2 ganger daglig skal få maks 60 tabletter.
  • Pasienter som bruker metformin 3 ganger daglig skal få maks 100 tabletter (det vil si en pakning på 100 tabletter)

Forsyningssituasjonen for de nye blodsukkersenkende medisinene er stabil.

Forsyningssituasjonen for blodtrykksenkende og lipidsenkende legemidler er foreløpig stabil. Legemiddelverket opplyser at det i Norge er mange produkter på markedet og at der er mange ulike produsenter som leverer til Norge. Legemiddelverket bedømmer derfor risikoen for alvorlige mangler som mindre sannsynlig.

For eldre generiske legemidler kan korona-situasjonen påvirke forsyningen fordi noe av råstoffproduksjonen og produksjon foregår i land som Kina og India.

Hvis ditt apotek ikke har den medisinen du bruker, skal de i løpet av kort tid skaffe medisinen fra grossist. 


 

 


Kan jeg gå på jobb, eller bør jeg sykmeldes? 

Rådet fra helsemyndighetene er at dersom du ellers er frisk, uten symptomer på forkjølelse eller luftveisinfeksjon, kan du jobbe som normalt. Diabetesdiagnosen alene, enten type 1, type 2 eller annen type, gir ikke større risiko for å bli smittet. Hjemmekontor er anbefalt for å unngå smittespredning. 

Dersom du ikke har mulighet for hjemmekontor, eller er redd for å bli smittet på jobb, bør du snakke direkte med arbeidsgiver om tilrettelegging av arbeid.

Er du blant de som har forhøyet risiko (har diabetes og i tillegg er over 65 år, eller lider av hjerte-karsykdom, kronisk lungesykdom, nyresvikt, kreft eller høyt blodtrykk), skal terskelen for tilrettelegging være lav.

Fastlegen din kan være en rådgiver og hjelpe deg å forklare situasjonen overfor din arbeidsgiver. Be gjerne om et skriv som forklarer din helsesituasjon.

Hvis du selv er helsepersonell og har diabetes, er anbefalingen fra Folkehelseinstituttet at annet helsepersonell uten risikofaktorer tar prøver av og behandler potensielt koronasmittede personer der dette er mulig, slik at du blir mindre eksponert for smitte. 

Kan jeg bli sykmeldt?
Dersom du har diabetes (alle typer) men er frisk nok til å jobbe og ikke har symptomer på smitte, har du ikke rett til sykmelding, i følge NAV. Dette gjelder også de med forhøyet risiko. Du kan altså ikke bli sykmeldt for å unngå sykdom. 

Diabetesforbundet har bedt Helsedirektoratet åpne for sykmelding på bakgrunn av forhøyet risiko. Vi oppdaterer saken dersom det kommer nye retningslinjer.


Du kan ha rett til sykmelding hvis en lege vurderer at du er syk eller kan være smittet med koronavirus, og derfor ikke kan jobbe. NAV kan godta sykmelding uten personlig undersøkelse når det gjelder smittsom sykdom av betydning for folkehelsen. 

Du kan også få sykmelding dersom du blir pålagt karantene, for eksempel etter å ha kommet hjem fra utlandet. Men dette gjelder ikke hvis du selv har bestemt deg for å holde deg hjemme fra jobb for å unngå smitte. Hvis legen mener du har mulighet til å jobbe hjemmefra i karanteneperioden, vil du heller ikke ha rett til sykepenger.

Les mer om sykmelding ved koronavirus her.

 


 


Bør jeg med diabetes ta vaksine mot influensa og lungebetennelse?

Du med diabetes bør ta vaksine mot influensa, mens eldre (over 65 år) bør ta vaksinen mot lungebetennelse.

Det er for tiden tomt for pneumokokkvaksiner. Bare et lite kriselager er igjen, og det er prioritert for spesielt utsatte grupper som HIV-positive og organtransplanterte.

Flere vaksiner skal komme i april. Personer med diabetes blir da igjen prioritert. Vi kommer snart med mer informasjon.

Influensavaksine er det fortsatt mulig å få, og det er ikke for sent å ta influensavaksine enda. Vi vet at influensavaksine forebygger komplikasjoner, sykehusinnleggelser og dødsfall for dem som har diabetes. 


 


Hvor lenge skal jeg holde meg hjemme hvis jeg er syk? Karantene eller isolasjon?

Har du symptomer på luftveisinfeksjon, men skal ikke testes for koronavirus, skal du holde deg hjemme inntil ett døgn etter du blir symptomfri.

  • Mens du er hjemme, skal du være nøye med hånd- og hostehygiene for å unngå å smitte andre i husstanden.
  • De andre i boligen kan leve som vanlig og trenger ikke å være i karantene, men de bør være ekstra oppmerksomme på egne symptomer. Hvis de får symptomer på luftveisinfeksjon, bør de selv holde seg hjemme til de har vært uten symptomer i ett døgn.

Les rådene fra Folkehelseinstituttet til deg som har symptomer på luftveisinfeksjon


Har du hatt nær kontakt med et bekreftet tilfelle av koronavirus, skal du holde hjemmekarantene. Den varer i 14 dager fra kontakten. Du kan gå ut av eget hjem, men anbefales å unngå nær kontakt med andre. Det omfatter å:

  • ikke gå på jobb eller skole
  • unngå reiser (også innenlands) og ikke ta offentlig transport
  • unngå andre steder der man lett kommer nær andre.

Les rådene fra Folkehelseinstituttet til deg som er i karantene

Har du fått påvist koronavirus, blir testet, eller har utviklet symptomer mens du er i karantene, skal du isolere deg. Du isoleres i hjemmet, helseinstitusjon eller et annet sted. Det betyr at du må holde deg hjemme hele tiden og ikke gå ut.

  • Du må be andre handle for deg.
  • Du skal helst holde to meters avstand til de du bor sammen med og ha eget rom og bad når dette er mulig. Bruk egne baderomsartikler, inkludert eget håndkle.
  • Mens du er hjemme, skal du være nøye med hånd- og hostehygiene for å unngå å smitte andre i husstanden.
  • Det er også viktig med hyppig rengjøring av hjemmet, spesielt de stedene som ofte utsettes for berøring.
  • De du bor sammen med skal være i karantene.

Isolasjonen varer til legen sier at du er smittefri, normalt 7 dager etter at du er helt frisk.

Les rådene fra Folkehelseinstituttet til deg som er i hjemmeisolering





Kan jeg med diabetes reise?

Helsemyndighetenes råd er å unngå reiser som ikke er strengt nødvendig (både innenlands og utenlands), unngå offentlig transport hvis du kan, og andre steder hvor du lett kommer nær andre.

Du skal oppholde deg hjemme i tilknytning til helsetilbudet i din egen kommune, og ikke i en fritidsbolig. Regjeringen har innført forbud mot å overnatte på fritidseiendommer i en annen kommune enn der du bor. Det er unntak for personer som må være i karantene fordi de bor med noen som har fått bekreftet smitten.

Alle som kommer fra reiser utenlands skal i hjemmekarantene i 14 dager, uansett om de har symptomer eller ikke. Dette har tilbakevirkende kraft. Det vil si at karantenen gjelder 14 dager fra den dagen du kom hjem.

Helsepersonell som jobber med pasientbehandling forbys å reise til utlandet. Forbudet gjelder både tjenestereiser og privatreiser. Helsepersonell som bor i Sverige og jobber i Norge, er unntatt.

 

Hvem kontakter jeg?

For spørsmål om diabetes og koronavirus: 

Kontakt Diabeteslinjen på nett eller på telefon 815 21 948 hverdager 09-18, lørdager og søndager 10-16 (utvidet tilbud).

Hvis du tror du er smittet, eller du er blitt syk: 
Ring fastlegen din. Hvis du ikke kommer i kontakt med fastlegen, ring legevakten på 116117. Ikke møt opp på legekontor eller legevakt. Ved akutt fare for liv og helse, ring 113.

Generell informasjon om koronavirus: 
Du finner alltid oppdatert informasjon om koronavirus på fhi.no og helsenorge.no.