Regjeringen vil sette blåreseptmidler ut på anbud i 2024. Det får Diabetesforbundet og flere andre pasientorganisasjoner til å reagere. Ikke bare er vi misfornøyd med forarbeidet, som omfatter en mangelfull pilot og en evaluering med sladdede sider og hemmelighold. Vi frykter også at en anbudsordning vil føre til kraftig innskrenket tilgang på medisiner, og sosial ulikhet der de som har råd, «kjøper seg opp» til den mest effektive medisinen.
Vi frykter at en anbudsordning vil føre til kraftig innskrenket tilgang på medisiner.
Diabetes type 2 er en sykdom som arter seg ulikt fra person til person og krever individuell tilpasning. Såkalt «persontilpasset behandling» har også vært et mantra for politikere og helsemyndigheter de siste årene. Men forslaget om anbud på blåreseptmidler er det motsatte. Det er å gå baklengs inn i fremtiden.
Usikker framtid for Ozempic
Ozempic er et annet diabeteslegemiddel med en usikker framtid. Den enorme omtalen av Ozempic som et revolusjonerende slankemiddel, har bidratt til en eksplosjon i etterspørselen, og til global mangel. Ofrene er personer med diabetes type 2, som må reise land og strand rundt, fra apotek til apotek, for å få tak i legemiddelet sitt.
Nå fører de store kostandene til at helsemyndighetene ser etter muligheter for å stramme inn på utskrivningen av Ozempic på blå resept. Allerede i sommer varslet Legemiddelverket at de vurderte å ta Ozempic ut av blåreseptordningen. I tillegg har Helfo undersøkt hvor mange leger som skriver ut Ozempic på feil grunnlag, og funnet at det gjelder mange, inkludert til diabetespasienter. Med dette bakteppet er vi bekymret for at personer med diabetes vil oppleve innstramminger også på dette legemiddelet.
Teknologi – ikke for alle
Store fremskritt innen smarte teknologiske hjelpemidler har lettet hverdagen for mange med diabetes. I dag har nesten alle med diabetes type 1 en sensor som viser dem blodsukkerverdier på mobiltelefonen. Mange har også pumper som gir insulin automatisk.
Omtrent 50.000 personer med diabetes type 2 er avhengig av daglige insulininjeksjoner. De har en diabetes som ligner på type 1, og da skulle det vel bare mangle at de også fikk sensor? Svaret er nei. I stedet for å utvide tilgangen til moderne teknologi, strammer ledelsen ved helseforetakene inn på sensor. Sensorene koster for mye, og vi vet ikke nok om effekten, sier de. Nå skal effekten vurderes, og først om ett års tid får vi vite om helse-Norge vil ta regningen for sensor til dem som lever med en krevende diabetes type 2.
Les mer om sensorsaken:
Sykehusene strammer inn: Færre skal få sensor
Dyr sykdom
Dette er utviklingstrekk som gjør Diabetesforbundet bekymret. Og situasjonen blir ikke bedre av fastlegekrise og et generelt økende press på alle deler av helsetjenestene. Diabetes, enten det er type 1 eller type 2, fører til et ustabilt blodsukker, som på sikt kan skade ulike deler av kroppen. Det kan dreie seg om økt risiko for hjerte-kar-sykdom og nyresykdom, og skader på nervesystem, øyne og føtter. Derfor er det utrolig viktig at personer med diabetes klarer å holde blodsukkeret sitt så stabilt som mulig. Det gjøres nettopp med jevnlig oppfølging i helsetjenestene og med persontilpassede medisiner og moderne teknologisk utstyr.
Og ja, alt dette er dyrt, men det er godt dokumentert at god diabetesbehandling forhindrer eller utsetter utviklingen av komplikasjoner, og at det er sykdom og sykefravær som koster mest, både for samfunnet og den enkelte.
Det er sykdom og sykefravær som koster mest, både for samfunnet og den enkelte
Bekymret
Verdens diabetesdag 14. november er en dag som skal skape oppmerksomhet rundt diabetes. I år benytter Diabetesforbundet anledningen til å rope et varsko om at Diabetesbehandlingen er under sterkt press.
De siste 20 årene har antallet med diabetes type 2 doblet seg, og pilene peker ikke i riktig retning – vi blir stadig flere med sykdommen. Da gjelder det å ikke spare seg til fant – mens man blir sykere på veien.